I 2011 ble det satt igang arbeid med å restaurere det gamle tørkhuset i Skogtrøa, like ved Ulvik-korsen. Tre år senere, 3.mai 2014, ble Tørkhuset offisielt innviet. Huset framstår som et eget lite museum og kan også benyttes til rasting både innendørs og utendørs. 

Tørkhuset er oppført på Frostakartet under kategorien «Severdigheter». Under følger en artikkel fra Frosta Historielag om bakgrunnen og bruken av tørkhuset samt restaureringsarbeidet.

Huset antas å være fra slutten av 1800-tallet, og sto for nedfall da restaurering kom på tale i 2011. Samtaler kom fort i gang mellom grunneierne Solveig og Gaute Brenne, og Historielaget.

Fagfolk ble kontaktet og finansiering undersøkt. Det ble et godt samarbeid med Norsk Kulturminnefond som bidro sterkt til finansieringa. En forutsetning var mye dugnad, og her stilte hele styret i Historielaget opp – først og fremst Thorleif Tvete, Kåre H.Ulvik og Roar Lindgaard.

Det måtte en hel del utskiftninger til, ny fundamentering, stolper og kledning. Likeså måtte taket skiftes, ny taktro og brukt skifer ble innkjøpt og lagt på.  Pipa ble forlenget over taket med lokal stein. Bakerovnen og pipa, samt tørkehylla ble pusset opp ved bruk av leire-sand iblandet plengras som bindemiddel.

Den utvendige malinga ble laget etter oppskrift fra så langt tilbake som 600-tallet! Malinga ble kokt på stedet, og består av vatn, hvetemel, jernvitrol og jernoksyd som for øvrig gir farga. Dette kokes opp under omrøring og påføres mens det er varmt.

Tørkhuset inneholder kombinert bakerovn, grue og tørkhylle for korn. Ikke alle tørkhus rundt om har denne kombinasjonen.

Det måtte fyres i flere timer for å få bakerovnen varm. Ovnen ble vesentlig brukt til steiking av storbrød. Ovnen kunne romme 14-15 brød i ei steiking! Fyringa foregikk med ved inne i selve ovnen. Der ble det fyra opp til ovnen var varm nok for at brødene kunne settes inn. Glørne var da raket ut. Steiketida var ganske lang.

Grua ble brukt til å varme vatn til klesvask og slakting blant anna. Grytene hang i skjælingen og vatnet ble varmet opp. Her ble det brukt vanlig ved.

Tørkhylla ble varmet opp ved at det ble fyrt i grua. Kanaler førte varmen inn under hylla. Det var viktig ikke å ha for sterk varme.

Røring i kornet måtte gjøres heile tida. Tørking av korn var meget viktig i våte høster, da det skulle brukes til menneskeføde og ølbrygging.

Frosta Historielag
Bjørn Olav Juberg

Les også artikkelen om da Kulturminnefondet besøkte Frosta i  april 2015 hvor de fikk besøke Tørkhuset i Skogtrøa; et prosjekt hvor fondet bidro med økonomisk støtte.